Barseldepresjon trigges ulikt hos mor og far

Psykiske vansker i forbindelse med svangerskap og fødsel rammer både kvinner og menn, men av ulike årsaker. Å ha barn fra før synes å motvirke barseldepresjon hos mor, men ikke hos far, viser ny forskning.

Far og mor med spedbarn
Agnes Bohne har blant annet studert kjønnsforskjeller i hvem som får psykiske problemer i forbindelse med svangerskap og fødsel. Generelt rammes flere kvinner enn menn. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Tenk deg et barn på bare noen måneder som konsekvent unngår blikkontakt. Ifølge forsker i psykologi Agnes Bohne kan det være et faresignal på at noe ikke er som det skal, for eksempel i relasjonen mellom barnet og foreldrene.

Bohne har nylig disputert med en doktorgradsavhandling om psykiske problemer hos foreldre i forbindelse med svangerskap og fødsel, såkalt perinatal fase.

– Jeg har alltid vært interessert i barn og tenkt at jeg skulle jobbe med noe som hadde med dem å gjøre, forteller hun.

– Interessen for graviditet og fødsel ble åpnet da jeg selv ble mor. Jeg synes spebarn med sin nonverbale kommunikasjon er veldig spennende og er opptatt av den sensitiviteten man må ha i relasjon til nyfødte.

Fakta:

Agnes Bohne er psykolog og disputerte ved UiT Norges Arktiske Universitete 10. februar med avhandlingen «Parental cognitive vulnerability during the perinatal period and its effect on mental health and the parent-infant relationship. Results from the NorBaby-study».

God start for Små i Nord (NorBaby) er en longitudinell observasjonsstudie som ble gjennomført i Tromsø kommune. Deltakerne ble rekruttert under svangerskap av jordmødre i Forebyggende helsetjenester og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer perinatal fase fra uke 23 i svangerskapet til sju dager etter fødselen.

Når det kommer til mental helse defineres perioden fra man blir gravid til ett år etter fødselen.

Nyfødte er sosiale vesener

Avhandlingen inngår i «God start for Små i Nord» (NorBaby), en longitudinell observasjonsstudie av nybakte foreldre i Tromsø.

Agnes Bohne
Agnes Bohne har nylig disputert med en avhandling om barseldepresjon. Foto: UiT

– Målet er å forebygge fødselsdepresjon hos foreldrene, som kan utgjøre en risiko for barnas psykososiale utvikling.

– Nyfødte er kompetente sosiale vesener som søker blikkontakt og responderer på ansikter fra første stund, blant annet ved å etterligne ansiktsuttrykk.

Deltakerne i studien er 220 gravide og 130 partnere som Bohne og kolleger fulgte fra noen måneder uti graviditeten til sju måneder etter fødselen, som man i psykologien kaller den perinatale fasen, forklarer Bohne.

Foreldrenes psykisk helse ble målt gjennom spørreskjemaer og kognitive tester. I tillegg observerte forskerne barna.

Alle deltakerne er fra Tromsø og ble rekruttert gjennom jordmødretjenesten, forteller Bohne.

– De fleste deltakerne levde sammen med partneren sin, hadde høy utdanning, god inntekt, solide nettverk og lavt nivå av psykisk uhelse. Altså i utgangspunktet et utvalg med relativt lav risiko for å utvikle fødsels- og svangerskapsdepresjon.

Depresjon kan hemme barnets utvikling

Ifølge Bohne er det viktig å forske på psykiske vansker hos foreldre i perinatal fase fordi foreldrenes psykiske helse og barnas psykiske og fysiske utvikling henger sammen.

– Psykisk helse er en risikofaktor. Hvis foreldrene sliter psykisk, kan det påvirke barnet, sier hun.

– Vi er derfor opptatt av å finne ut hvilke mekanismer som gjør at det kan skade barnet, og hvordan eventuelle skader blir overført fra en generasjon til en annen.

Bohne har særlig undersøkt i hvilken grad repetitive negative tanker hos foreldrene kan skade forholdet til barnet.

– Jeg har sett på omfanget av slike negative tankemønstre hos foreldrene i utvalget og om det fikk noen konsekvenser for barnet, for eksempel ved at barnet viste tegn til tilbaketrekning, sier hun.

– Mine funn viste blant annet at de som hadde negative tankemønstre gjennom svangerskapet var mer disponerte for depressive symptomer og foreldrestress etter at barnet var født.

Bohne fant imidlertid lite tegn på tilbaketrekning hos barna i det utvalget hun studerte.

– En viktig grunn til at vi har få spedbarn med sosial tilbaketrekning i vår studie er at utvalget har lite risiko generelt.

Barseltårer er ikke depresjon

Bohne understreker at det er viktig å skille mellom perinatal depresjon, og «babyblues».

– «Babyblues» er en forbigående tilstand som rammer de fleste mødre. Den skyldes gjerne hormonforandringer etter fødselen, sier hun.

Det vanligste symptomet på fødselsdepresjon – og depresjon generelt – er nedstemthet, forklarer Bohne.

Man kan oppleve engstelse og stress, men likevel mestre hverdagen i det store og det hele og ha gode samspill med barnet sitt.

– En nedstemthet som gjør at du ikke gleder deg over ting, eller bekymrer deg så du ikke får sove om natten, sier hun.

– Til forskjell fra «babyblues», er perinatal depresjon eller psykiske vansker er dessuten mer dyptgripende og langvarige. Det kan føre til tap av interesse og gå ut over evnen til å ta vare på barnet.

Bohne understreker imidlertid at mange foreldre sliter psykisk uten at det går ut over relasjonen til barnet.

– Man kan oppleve engstelse og stress, men likevel mestre hverdagen i det store og det hele og ha gode samspill med barnet sitt.

Ulike årsaker til at mor og far sliter

Bohne har også sett på kjønnsforskjeller i hvem som får psykiske problemer i forbindelse med svangerskap og fødsel. Generelt rammes flere kvinner enn menn.

– Egne erfaringer er en faktor som medfører økt sårbarhet hos både kvinner og menn, understreker hun.

– Personer som selv har hatt dårlige opplevelser i barndommen er derfor mer disponert for å slite psykisk i den perinatale fasen.

Hun fant at gjentakende negative tanker i større grad oppsto hos kvinner, og oftere gikk ut over morens relasjon til barnet enn farens.

– Høyere utdannede fedre rapporterte svakere relasjon til barnet sitt, mens vi fant ingen effekt av utdanning for mødrene på relasjonen deres til barnet, forteller hun.

Også det å ha barn fra før påvirket kjønnene forskjellig, ifølge Bohne.

– Det gjorde at mor ble mindre disponert for foreldrestress og depressive symptomer etter fødselen samt mindre reguleringsvansker hos barnet. Årsaken kan selvsagt være at hun hadde vært gjennom det samme før og derfor fikk en annen ro i forhold til den nyfødte, sier hun.

– For far var derimot det å ha barn fra før noe som gjorde at han ikke fikk knyttet så sterke bånd til det nye barnet. Det kan handle om at far tar seg mest av de eldre barna etter fødselen, mens mor bruker mer tid på den nyfødte.

Viktig å følge opp «ensomme» foreldre

Problemer med regulering hos spedbarn kan være et tegn på reguleringsvansker hos foreldrene, eller et tegn på at alt ikke er bra i forholdet mellom foreldrene og barna.

– For eksempel hvis barnet sliter med å sove og spise, er veldig urolig og har mange negative uttrykk, sier hun.

– Som psykolog må man alltid spørre seg: Hvorfor er disse tingene så vanskelig? Kan det skyldes at relasjonen mellom foreldre og barn ikke er som den skal? Og at mor eller far, eller begge to, sliter psykisk?

God sosial støtte og et trygt nettverk er beskyttende for mors og fars psykiske helse, mener Bohne.

– Det hjelper å ha familie og gode venner som hjelper til når det trengs. Man må derfor være ekstra oppmerksom på «ensomme» foreldre, sier hun.

Det viktigste med forskningen er at den kan bidra til å forstå hvilke mekanismer som ligger bak problemene som kan oppstå i perinatal periode, forteller Bohne.

– Også er det viktig å få frem at foreldre med depressive symptomer kan gi god omsorg.

Pandemien rammet hardt

Det er fortsatt mest forskning på mor innenfor dette feltet. Man begynte så smått med å inkludere far i forskningen på fødselsdepresjon på tidlig 2000-tall, men det er ofte vanskelig å rekruttere menn til slike studier, forteller Bohne.

Hun mener smittevernstiltakene under pandemien førte til et tilbakeskritt når det gjaldt å involvere fedrene i barseltiden.

Jeg synes det er bekymringsverdig hvor lett det var å ekskludere far.

– Veldig mange par opplevde at far ble utestengt fra føde- og barselsoppfølgingen, noe som kan ha fått konsekvenser for fars mulighet til å knytte bånd til barnet helt fra starten av.

Blant kvinnene skjøt fødselsdepresjonen i været i denne perioden, fra å ramme drøyt 10 prosent, steg den til rundt 30 prosent mot slutten av pandemien.

– Jeg synes det er bekymringsverdig hvor lett det var å ekskludere far.

Mamma-app mot depresjon

Silje Marie Haga er forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP). Hun leder en studie som undersøker om Mamma Mia-appen er støttende og forebygger barseldepresjon for gravide og barselkvinner.

Silje Marie Haga
Silje Marie Haga har undersøkt om bruk av Mamma-app kan forebygge barseldepresjon. Foto: RBUP

– Vi har allerede gjort en undersøkelse som viste at Mamma Mia reduserte depresjon hos mødrene som deltok. Da vi intervjuet kvinnene var de tydelige på at de ønsket appen som en del av barselomsorgen, forteller hun.

Nå er Haga og kolleger i gang med en oppfølgingsstudie som sammenlikner effekten for mødre som følges opp av jordmødre og helsesykepleiere som støtter appen, med mødre som benytter den på egen hånd.

– Vi vet at de som har hatt psykiske problemer tidligere er mer utsatte for depresjon i løpet av svangerskapet og etter fødselen, forteller hun.

– Samtidig innebærer det å få barn en identitets- og rolleendring. Det er blant annet derfor man snakker om denne livsfasen som en sårbar fase. Man stiller seg viktige spørsmål som: Hvem er jeg som mor og hvem har jeg rundt meg som kan stille opp og støtte meg?

Dette er spørsmål mange ikke har tenkt på før, og for en del vil de kunne vekke vanskelige følelser, mener Haga.

– Selv om disse spørsmålene og tankene kan gjøre kvinnen mer sårbar, er de også en naturlig del av det å knytte seg til barnet som kommer, og viktig for å omstille seg til å bli mamma. På mange måter er denne sårbarheten derfor nødvendig og en styrke, sier hun.

Viktig å søke hjelp tidlig

Ifølge Haga kan det å være nybakt mamma maskere en mulig depresjon.

– Mange tenker at det å streve er så vanlig at de ikke sier fra. Man går ut ifra at alle har det sånn.

– Vi er opptatt av at mødrene skal ha lav terskel for å søke hjelp, og i Mamma Mia-appen så oppfordrer vi kvinnene til å unne seg hjelp.

– Ofte skjønner man ikke før etterpå at man har vært deprimert. Det er først da man tør å snakke om det, og kanskje også først da man har overskudd til å snakke om det, understreker Haga.

Mamma Mia-appen skal gjøre det lettere å snakke om depresjonen mens man opplever den, forklarer forskeren.

– Mange opplever en sorg i ettertid over at de slet i denne fasen, og ikke klarte å kose seg. Det er jo en tid som aldri kommer tilbake.

Fedrene sliter også

Haga er også med i et annet forskningsprosjekt; en spørreundersøkelse om traume knyttet til fødsel. I likhet med Bohne opplever hun at det er vanskelig å rekruttere menn til å delta i studien.

– Vi har fått svar fra cirka 1200 kvinner, men bare 200 menn, forteller hun.

– Blant annet har mange av mennene meldt tilbake at de synes spørsmålene våre er altfor negativt ladet. De vil gjerne få muligheten til å si noe om hva som er bra også. I tillegg ser nok mange menn på fødsel som et kvinnedomene.

Menn har gjerne andre symptomer på depresjon; for eksempel mer irritasjon, sinne, krangling og bruk av alkohol.

Haga og kolleger er derfor opptatte av å lage et spørreskjema tilpasset menn, og som tar opp problemstillinger fedrene opplever som relevante.

– Menn har gjerne andre symptomer på depresjon; for eksempel mer irritasjon, sinne, krangling og bruk av alkohol.

Det er viktig å inkludere menn i forskningen på barseldepresjon fordi vi vet at de også strever, understreker Haga.

– Menn blir også deprimerte, og det å være deprimert er selvsagt like ille for fedrene som for mødrene. I tillegg vet vi at hvis mor er deprimert øker sjansen for at far blir det, sier hun.

Hva kan gjøres?

Agnes Bohne mener en mer helhetlig barsel- og svangerskapsomsorg vil kunne bidra til å forebygge psykiske problemer i den perinatale fasen.

– Nybakte foreldre som sliter psykisk faller mellom to stoler når det kommer til behandlingsapparatet, sier hun.

– Sånn som systemet er i dag, skal mor og far som får psykiske problemer behandles av voksenpsykiatrien, mens barnet hører inn under barne- og ungdomspsykiatrien. Det er to adskilte fagområder.

Omsorgen ville ifølge Bohne truffet bedre dersom de samme fagpersonene fulgte foreldrene gjennom hele løpet, fra svangerskapet og i de første månedene etter fødselen.

– I dag er det et hull mellom de som følger opp i svangerskapet og de som overtar når barnet er født. Hvis mor var deprimert under svangerskapet, er det derfor ikke sikkert at hun fanges opp etter fødselen, sier hun.

– Det er viktig at man tenker på foreldrenes psykisk helse allerede under svangerskapet og følger opp de som trenger noe ekstra etter fødselen. For eksempel at jordmor drar på besøk etter fødselen og stiller de viktige oppfølgingsspørsmålene.

Får ikke målt klasseforskjeller

En svakhet ved studien er at deltakerne i studien vår er så ressurssterke, påpeker Bohne.

– Det at alle deltakerne i studien hadde høy utdanning og tjente godt, gjør at vi ikke har fått sett på om sosioøkonomiske forskjeller ville hatt noe å si for utfallet, sier hun.

– De som takker ja til å være med i slike studier er gjerne ressurssterke fordi det krever litt å delta. Noen av dem er nok også interessert i forskning i utgangspunktet.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.