Vil roboter endre det kjønnsdelte arbeidsmarkedet?

Lydige kvinnestemmer og kalde hender. Fire robotforskere forteller om robotikk, kjønn og omsorg, og belyser hvordan kulturelle normer og stereotyper former teknologien. 

Robot_holder_eldre_dame_i_hendene
Hvordan vil roboter som Siri og omsorgsroboter prege årene fremover? Fire robotforskere deler sine tanker om utviklingen. Illustrasjonsfoto: iStock

Hva har robotstemmen Siri til felles med en gammel kremvisper?

Begge er designet som feminine, ifølge professor emeritus ved NTNU, Merete Lie.

Hun ser på teknologi som «frossen kultur», hvor normer og kjønn blir kodet inn i maskineriet, og bruker kremvisperen som eksempel:

– Den er ren og hvit, og ser beskjedent nedover.

Merete Lie
Merete Lie mener at folk bør få innsyn i prosessene bak den nye teknologien. Foto: Anne Bitsch.

– Hvis du sammenlikner med en drill, er den formet som en pistol. Utsiden er svart eller militærgrønt, som signaliserer maskulinitet. Man kan åpne den opp og kikke inn på maskineriet. Det kan du ikke med vispen. Den er lukket, og forteller brukeren at «dette har du ikke noe med.» 

– Trenger innsyn

Det samme gjelder mye av den nye teknologien, ifølge Lie.

De fleste vet for eksempel ikke hva som skjer på innsiden av en robot, men bør likevel ha innsyn og innflytelse på ny teknologi som brukere.

Og spiller det noen rolle?

Ja, mener Lie, som skriver om det i en ny artikkel.

– Det er viktig med transparens. Vi som bruker teknologien, bør få innsyn i prosessene, og at dette ikke skjules ved å vise til avansert teknisk språk og komplekse koder.

Mange tror at robotene og den kunstige intelligensen opererer på egenhånd, og dette inntrykket forsterkes når man snakker om maskinlæring. Dermed tenker de at det ikke er noe vits å bry seg.

– Men det er jo mennesker som står bak, påpeker Lie.

Hva er en robot?

En robot er en maskin som er i stand til å utføre komplekse handlinger automatisk. Den kan være programmert av et menneske eller styrt av kunstig intelligens.

– Bak lukkede dører

– Et problem er at mye av utviklingen foregår bak lukkede dører i store kommersielle selskaper. Det er enorme verdier involvert, forteller forskeren.

De store selskapene utvikler teknologi som «selger».

Og hva tror de folk vil ha?

Søte, tjenestevillige roboter som Siri:

– Man ender opp med disse feminine «tjenende ånd»-stemmene, sier Lie.

– Dette ser vi også i prototyper laget for eldreomsorg, hvor robotene ofte fremstilles som en tjenende ånd med forkle.

Kjønnsnøytral

– Hva tenker du om roboter med kjønnsnøytral stemme?

– Ja, det er jo spørsmålet: – Klarer du å lage noe som er kjønnsnøytralt? Det kan jo være et ideal, men det er vanskelig. Vi er så vant til at ting har kjønn.

Det er vanskelig å utvikle teknologi som utfordrer kjønnsstereotypier.

Men eksempler finnes:

– Du har roboten Paro. En myk, hvit «sel»-robot, som er kjønnsnøytral. Den brukes for å berolige demenspasienter på sykehjem.

Og «Pepper»: 

– En japansk servicerobot. Den kan minne om en liten gutt, men er ganske kjønnsnøytral. Har store øyne og ser veldig søt ut. Og da får du tillit, sier Lie.

– Hvis man lager en robot med kjønnsnøytral stemme som høres veldig umenneskelig ut. Hva tenker du om det?

– Ja, jeg tror ikke den vil slå noe særlig an, sier Lie.

– Hvis den kjønnsnøytrale stemmen høres for rar og fremmedartet ut, kan det hende at folk bare blir irriterte.

Roger A. Søraa
Roger A. Søraa mener at roboter har potensiale til å leke med kjønn mer enn de gjør i dag. Foto: NTNU

Laget kjønnsnøytral stemme

Kunstig intelligens- og robotforsker Roger A. Søraa ved NTNU forteller at man har begynt å eksperimentere med kjønnsnøytrale robotstemmer. For eksempel med robotstemmen «Q» som har blitt utviklet i Danmark:

– Den ble laget ved å ta utgangspunkt i stemmene til personer som identifiserer seg som ikke-binære, sier Søraa.

Stemmen ligger mellom 145–175 Hz – et sted mellom det som er vanlig for kvinner og menn.

Søraa forteller at Q ble sluppet i 2019 i forbindelse med København Pride, men har ikke blitt kommersialisert enda.

– Hvorfor ikke?

– Det skyldes nok blant annet at de store teknologigigantene har monopol på mye av teknologien. Det er vanskelig å utvikle teknologi som utfordrer kjønnsstereotypier, sier Søraa.

– Men disse kjønnssterotypiene er jo ikke nøytrale, de er uttrykk for hvordan vi ser på både kjønn og teknologi i samfunnet i dag.

I dag pågår det også mye forskning på menneskeliknende roboter, blant annet i helsevesenet.

– Men man venter fremdeles på de store gjennombruddene, forteller Søraa.

Flere roboter vil kunne få konsekvenser — ikke bare for pasienter og de som utøver omsorgen, men også for det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

– Kan bli interessant

Er omsorgsroboter på vei inn? Og hvor går grensen for hva vi kan bruke roboter til?

– Flere aktører i den norske velferdsstaten ser for seg en fremtid der menneskeliknende maskiner bidrar til å løse krevende oppgaver, som mangelen på sosial kontakt i omsorgstjenesten, sier antropolog og førsteamanuensis i helsevitenskap ved NTNU, Mads Solberg.

Mads Solberg
Antropolog Mads Solberg påpeker at dagens omsorgsroboter er for dårlige. Foto: NTNU

Han har skrevet en artikkel om hvorfor vi fremdeles ikke benytter sosiale roboter i omsorg

– Hadde du spurt meg for et år siden, ville jeg spådd at vi ganske sikkert ikke kommer til å få se funksjonelle løsninger for kontekstrike samtaler i løpet av det neste tiåret. Med fremskrittene i de store språkmodeller som chat GPT, ser fremtiden annerledes ut.

Disse språkmodellene er i dag primært tekstbaserte.

– Det store spørsmålet er i hvilken grad man får gjennombrudd i koblingen mellom språkmodellene og robotenes kroppslige tilstedeværelse i et møte med en bruker.

– Dersom man klarer å integrere robotenes sensorer og motorikk, slik de evner å samhandle fysisk i et miljø, og gi de kraftige språkmodellene kapasitet for muntlig tale, kan resultatet bli svært interessant. Så vidt jeg forstår jobber nå store aktører med dette, forteller Solberg.

Dette mangler nå

Solberg viser til at dagens roboter har vesentlige mangler. For eksempel har ikke robotene den språklige fingerspisskompetansen som kreves.

– De som har hatt en samtale med en slektning med kognitiv svikt vet at dette er krevende, og at man må mobilisere mange ressurser for å vedlikeholde dialogen på en god måte, fra gestikulasjon til repetisjon.

Dagens roboter går fort i stykker og samhandlingen med de er fremdeles lite brukervennlige. 

Vi kan jo ikke akseptere teknologi som løfter bestemor trygt oppi sengen fire av fem ganger.

– De få kommersielle produktene på markedet i dag, er lite mobile og ikke særlig robuste i brukssituasjoner.

Han understreker:

– Vi kan jo ikke akseptere teknologi som løfter bestemor trygt oppi sengen fire av fem ganger, slike feilrater er helt uakseptable.

«Kalde» hender

Ingvil Hellstrand er førsteamanuensis i tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger, og er med i forskningsprosjektet «Caring Futures» hvor de blant annet undersøker hvordan folk forholder seg til omsorgsroboter.

Forskningen deres viser at mange er skeptiske til den nye teknologien:

– Et gjennomgående funn er nettopp at motsetningen mellom «varme hender» på den ene siden og «kald teknologi» på den andre er framtredende, forklarer Hellstrand på e-post.

– I mitt materiale handler mye om frykt for en upersonlig og kald framtid, noe som ofte forbindes med de nye teknologien, svarer hun i e-posten.

Brukermedvirkning er viktig

Selv om teknologien er «frossen kultur», mener forsker Merete Lie at vi bør se på den som en prosess, som alle skal kunne ta del i.

Brukermedvirkning er et nøkkelord:

– Denne teknologien skal møte behovene til mange forskjellige brukere. I eldreomsorgen, for eksempel, er det ikke bare de ansatte som er brukere. Men også myndighetene, hjemmehjelpen, de eldre selv, og deres pårørende.

Teknologiske løsninger er ofte lagd for majoriteten.

– Alle disse bør få medvirke underveis.

For alle?

Roger A. Søraa er enig i at teknologi bør utvikles for alle.

Samtidig kommer han med en oppfordring:

– Det er viktig at også minoriteter i befolkningen blir tatt med på den teknologiske reisen, både i utvikling og bruk.

– Teknologiske løsninger er ofte lagd for majoriteten, påpeker forskeren.

Dette kan ifølge Søraa føre til diskriminering av marginaliserte grupper.

Søraa gir et eksempel fra en brasiliansk studie av drag queens på Twitter (nå X).

X bruker algoritmer for å sensurere hatytringer.

– Studien viser at algoritmene oppfatter drag queens som mer hatefulle enn politiske ekstremister, sier Søraa.

Vi trenger jo ikke å sortere inn i «manneroboter» og «kvinneroboter».

Han forklarer at drag queens ofte har en politisk ukorrekt humor, men at algoritmene ikke fanger opp de sosiale kodene. Dermed tar de humoren bokstavelig, noe som også fører til misforståelser.

– Politiske ekstremister på den andre siden, skjuler ofte budskapene sine, også for algoritmene, legger han til.

Stort mulighetsrom

Men Søraa er ikke pessimist:

– Vi har jo veldig stort mulighetsrom når du kommer til mangfold i teknologiutviklingen.

Blant annet tror han at roboter kan bidra til å utfordre kjønnsstereotypier.

– Vi trenger jo ikke å sortere inn i «manneroboter» og «kvinneroboter». Om noen utviklere har fått det for seg at slik må det være, betyr ikke det at slik må det være. Teknologi kan alltid være annerledes.

Merete Lie er enig:

– Hvis du skal lage en stemme som skal føles litt kvinnelig eller mannlig, så trenger du ikke å dra det helt ut til stereotypene. Det er jo kvinner med dype stemmer og menn med lysere stemmer. Der har man et større repertoar å velge fra, konkluderer hun.

Ingvil Hellstrand
Ingvil Hellstrand sier at roboter i Science Fiction ofte underbygger stereotypier og kjønn og rase. Foto: Universitetet i Stavanger

Tar forbehold

– Tanken om at roboter kan representere noe nytt, i stedet for å etterligne etablerte kategorier, er veldig positiv, mener Ingvil Hellstrand.

Hun skrev doktorgrad om hvordan science fiction-sjangeren og roboter flytter grensene for kjønn, identitet og hva vi ser på som typisk menneskelig. 

Funnene ga også grunn til pessimisme.

– Jeg har forsket på hvordan roboter i science fiction kjønnes og rasialiseres, og hvordan slike markører også bidrar til stereotypiske framstillinger, eller i verste fall til å dehumanisere de som ikke passer inn i normen om det menneskelige.

Hun gir et eksempel:

– I science fiction TV-serier som Battlestar Galactica  og Äkta människor blir for eksempel roboter kroppsliggjort som kvinner utsatt for grov seksualisert vold, nettopp fordi de ikke blir sett på som helt menneskelige.

Dehumaniserende

Mange ser fremdeles roboter som «noe annet»:

– I et dekolonialt perspektiv er ofte representasjoner av «den Andre» i populærkultur nært knyttet til det ikke-hvite og ikke-mannlige, for eksempel, og dette gjelder også framstillingen av roboter.

– Men i nyere science fiction, slik som blant annet filmen After Yang, utfordres nettopp disse tradisjonelle kategoriene. Det åpnes opp for å tenke rundt at vi må slutte å sammenligne roboter med mennesker hele tiden, da robotene også er noe helt eget, noe annet-enn-menneskelig, avslutter Hellstrand. 

Du kan lese mer om doktorgradsavhandlingen til Hellstrand i dette intervjuet med Kilden fra 2015.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.