Relasjoner på tvers av etniske grupper gjør oss mer tolerante

– Jeg er opptatt av ulikheter i stort, forteller Erika Braanen Sterri, som har skrevet doktoravhandling om ungdom og integrering.

Hun fant at relasjoner på tvers av etniske grupper gjorde skoleungdommer mer positive til personer med annen bakgrunn enn dem selv.

– Holdninger er vanskelige å få tak på: hva er holdninger og hva er det som påvirker dem? 

Dette er spørsmål hun ønsket å utforske nærmere.

Hvordan påvirkes holdninger?

Sterri er sosiolog og forsker ved Fafo, og har skrevet doktoravhandling om ungdommer i Oslo og Akershus’ holdninger til seksuelle minoriteter og religiøse grupper.

– I avhandlingen har jeg særlig sett på hvordan og i hvilken grad sosial eksponering kan bidra til å påvirke ungdommers holdninger. 

I litteraturen på området er det særlig to tilnærminger som dominerer, forklarer Sterri.

– Det dreier seg i hovedsak om to motstridende syn som er relevante for å forstå hvordan størrelsen på en bestemt gruppe vil kunne påvirke denne gruppens holdninger, utdyper hun.

– Den ene går ut på at flere muligheter for kontakt på tvers av grupper vil bidra til positive holdninger. Det fremmer kunnskap, korrigerer stereotypier og reduserer usikkerhet. Det andre synet hevder at majoritetsmedlemmer vil føle seg mer utsatt i sammenhenger hvor de omgås en større minoritetsgruppe. Dette forventes å lede til mer usikkerhet og resultere i negative holdninger til denne gruppa. 

Forskere som forfekter det siste synet mener at jo større gruppen av minoritetselever blir, for eksempel andelen muslimer på en skole, jo mer negative blir holdningene til denne gruppen blant majoritetselevene, forklarer Sterri. 

– Andre forskere mener det motsatte. Altså at jo mer du omgås personer med en annen tro eller kulturell bakgrunn, jo mer kunnskap får du om dem, og dermed mindre fordommer, sier hun. 

Sterri benytter data fra en omfattende spørreundersøkelse i 2016 som 7000 ungdommer i førsteåret på videregående i Oslo og Akershus svarte på. Hun har også tatt høyde for sosioøkonomiske faktorer. 

– Jeg har særlig vært interessert i hva den sosiale eksponeringen ungdommer blir utsatt for gjennom skolen gjør med holdningene deres, forklarer Sterri.

– Selv fant jeg at på skoler hvor muslimer utgjør en større andel av elevgruppa, har majoritetsnorske ungdom mer positive holdninger til muslimer. Dette tyder på at jo mer du blir eksponert for en minoritetsgruppe jo færre fordommer får du.

Botid påvirker synet på homoseksualitet

Med utgangspunkt i det samme datamaterialet har Sterri også sett nærmere på hvilke holdninger ungdommene har til homoseksualitet og hva som påvirker disse holdningene.

– I denne studien undersøkte jeg holdninger til homoseksualitet blant norsk ungdom med innvandrerbakgrunn. Formålet var å se på hvorvidt graden av aksept flytter på seg over tid og generasjoner eller om holdninger er seige og i mindre grad endres, forteller hun.

Ikke-religiøse ungdommer var generelt mer nøytrale til religiøse grupper.

– For å undersøke dette så jeg på om holdningene varierte med familiens botid i Norge, opp mot hva foreldrene deres mente om homoseksualitet, og sammenliknet med holdningene til jevnaldrende ungdommer i foreldrenes opphavsland.

Sterri fant at det er store forskjeller i holdninger til homoseksualitet mellom personer med innvandrerbakgrunn og majoritetsungdom, men at botiden spiller inn.

– Jeg fant at jo lengere ungdommene hadde bodd i Norge, jo større var aksepten deres for homoseksualitet, sier hun.

– Dette er tråd med mine overordnete funn. Altså at holdninger ikke er fastlåste størrelser, men at de kan endres, både som følge av å bli direkte eksponert for de gruppene det gjelder – og som resultat av å generelt bli mer eksponert for en bredere sammenheng i samfunnet over tid.

Holdninger til religioner

Sterri har også sett på holdninger mellom religiøse grupper blant ungdommene som deltok i undersøkelsen.

– Her så jeg på kristne, muslimske og ikke-troende ungdommers holdninger til andre religiøse grupper. Og jeg fant at ikke-muslimer ble mer positive til muslimer jo mer de ble utsatt for dem i sosiale sammenhenger. Men jeg så ikke den samme tendensen den andre veien, forteller hun.

Holdninger endres på grunn av eksponering, både i mindre og større sammenhenger i samfunnet.

– Muslimer ble altså ikke mer positive til kristne eller ikke-troende majoritetsungdommer av å bli mer eksponert for dem i skolesammenheng. Det er kanskje ikke så rart all den tid kristne og ikke-troende representerer majoriteten i Norge for øvrig. 

Sterri fant også at det eksisterte en slags solidaritet på tvers av religiøse grupper, versus ikke-religiøse. I tillegg til negative holdninger.

– Ikke-religiøse ungdommer var generelt mer nøytrale til religiøse grupper.

Kvinner er generelt mer positive

Sterri har ikke sett spesielt på kjønn, men fant at kvinner generelt er mer positive til religiøse minoriteter. 

– Kvinner er også mer positive til homoseksualitet uavhengig av religion. Det kan hende det har noe med kjønnsroller å gjøre, mener hun.

– Kjønnsrollene er snevrere for menn og det kan gjøre at de føler seg mer truet av annerledeshet enn kvinner gjør.

Muslimer er vant til å bli møtt med mistro.

Sterri henviser til annen forskning på området som fant at både gutter og jenter som selv er muslimer i stor grad har venner som også er muslimer. 

– For jenter handler det i stor grad om å foretrekke venner som også er muslimer – og i liten grad av at de blir ekskludert av majoriteten, forklarer hun.

– Mens for gutter handler det i mindre grad om at man ikke ønsker seg venner på tvers, men i større grad om at man blir ekskludert fra vennenettverk med majoriteten.

Åpne og tolerante

Ronald Mayora Synnes, forsker ved Universitetet i Agder, har skrevet doktorgradsavhandlingen Ungdom i migrantmenigheter. En studie av forhandlinger om religion, etnisitet og kjønn. Han disputerte ved Universitetet i Agder juni 2019. 

– Ungdommene var i hovedsak var svært åpne og tolerante til hverandre på tvers av trosretninger, sier Synnes.

Han gjorde kvalitative intervjuer av 25 kristne og muslimske minoritetsungdommer om deres syn på kjønn, etnisitet og religion. 

Studien viste også at kvinner er mer tolerante til andre religiøse grupper enn menn.

– Jentene jeg intervjuet viste seg noe mer religiøse enn guttene, men også mer tolerante. Dette gjaldt både for kristne og muslimer.

Synnes' informanter tilhørte den eritreiske koptiskortodokse kirken i Norge og Den nordiske kinesiske kristne kirke i Oslo. Blant ungdommene han snakket med var muslimene mer tolerante enn de kristne.

– Jeg fant at noen av de kristne ungdommene var mer skeptiske til andre trosretninger enn de muslimske, forteller han.

– På spørsmål om de kunne tenke seg å gifte seg med en person med annen religion var de muslimske ungdommene mest åpne. Flere av de kristne var mer kategoriske og mente at personen i så fall måtte konvertere, også hvis hen tilhørte en annen retning innenfor kristendommen.

Synnes mener muslimske ungdommer er vant til å bli møtt med skepsis og negative holdninger og at dette gjenspeiler hvordan de svarer på undersøkelser.

– Muslimer er vant til å bli møtt med mistro, og er derfor ofte mer reflekterte i forhold til spørsmål som handler om toleranse og mer bevisste på hvordan de fremstår når de svarer, sier han.

Vanskelig å forske på holdninger

Erika Braanen Sterri innrømmer at holdningsundersøkelser har sine begrensninger. 

– For det første: I hvilken grad er man klar over sine egne holdninger. Og svarer vi alltid sant? Vi vil jo gjerne fremstå som tolerante, påpeker hun.

Hun understreker at det finnes ingen enighet om hva som er den objektivt beste måten å spørre på ved holdningsundersøkelser. 

– Vi har spurt direkte: Hvilket inntrykk har du av kristne? Positivt, veldig positivt eller nøytralt?

– Andre studier forsøker å fange opp mer ubevisste negative holdninger ved å for eksempel be informanter om å koble positive ord og ord som er negativt ladet til ulike religiøse og etniske grupper, forklarer hun.

Spørreundersøkelsene studiene til Sterri bygger på er anonyme, noe som gjør det lettere å svare ærlig. 

Det er vanskelig å forske på holdninger fordi de i stor grad er ubevisste, men vi mener det er viktig fordi holdninger kan føre til handling, forteller Sterri.

– Hvis man moderer seg når man svarer betyr det at man er bevisst på hva som er legitimt og at man ønsker å være innafor. For eksempel når det gjelder holdninger til homoseksualitet. I Norge er det en sterk norm å være positiv til homoseksualitet.

Negative holdninger kan endres

En svakhet ved studien er at vi ikke har fulgt ungdommene over tid, noe som gjør det vanskelig å studere endringer på individnivå, sier Sterri.

– I stedet har jeg sammenliknet elevgrupper som har mye til felles, men for eksempel går på ulike skoler. Men vi er nå i gang med en oppfølgingsstudie av de samme elevene, som nå er i tjueårene.

– Hva tenker du selv er ditt viktigste funn?

– At det ser ut til at negative holdninger ikke er statiske. Altså at holdninger endres på grunn av eksponering, både i mindre og større sammenhenger i samfunnet.

– Hva overrasket deg mest?

– Fremveksten av skoler hvor mer enn halvparten av elevene har minoritetsbakgrunn blir ofte trukket fram som et hinder for integrasjon og positive grupperelasjoner, sier Sterri.

– På politisk plan og i det offentlig ordskifte uttrykkes det ofte bekymringer rundt slike skoler, som særlig er å finne på østkanten i Oslo. Ut fra funnene i min avhandling er det er vel så bekymringsfullt at mange skoler i vestlige deler av Oslo har elevgrupper hvor muslimer, eller andre minoriteter er så godt som fraværende. På slike skoler blir unge fratatt mulighetene til å bli kjent med medelever fra ulike bakgrunner, noe vi ser kan bidra til å redusere fordommer.