Mannsutvalget vil motvirke polarisering mellom kjønnene

Onsdag 24. april la det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget frem utredningen Likestillingens neste steg. Dette steget består i at menns utfordringer må inkluderes i likestillingsarbeidet i større grad enn det gjør i dag, sa utvalgsleder Claus Jervell. Han mener det vil styrke likestillingsarbeidet og kan bidra til å dempe motstand mot likestilling.

– Mannsperspektivet må inn i forskningen

Liza Reisel er sosiolog, utvalgsmedlem og forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Hun mener rapporten peker på de aller viktigste likestillingsutfordringene menn møter i samfunnet.

– Jeg opplever at vi har skrevet en rapport som makter å peke på viktige likestillingsutfordringer uten å polarisere ved å sette menns og kvinners utfordringer opp mot hverandre, sier hun.

– Hva sier rapporten om manglende kunnskap om menns likestillingsutfordringer?

– Når det gjelder kunnskapshull anbefaler utvalget at man i større grad får mannsperspektivet inn i forskningen der det er relevant, sier Reisel.

– Vi foreslår derfor at Forskningsrådets føringer angående inkludering av kjønnsperspektiver i forskningen styrkes ved at mannsperspektivet blir eksplisitt etterlyst i porteføljeplanene. 

– Har du noen eksempler på likestillingsutfordringer for menn som du mener vi særlig trenger mer kunnskap om?

– Ja, for eksempel kjønnsforskjeller i barnløshet og ulikhetsmønstre når det gjelder pardannelse, et tema som diskuteres mye i media om dagen og hvor vi fremdeles mangler kunnskap, sier Reisel. 

– Vi trenger også mer forskning på skole da flere av funnene på dette området spriker. For eksempel er forskere faktisk uenige angående hypotesen om at forskjeller i gutters og jenters modningstakt får konsekvenser for kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. 

Splittet utvalg på fleksibelt skolevalg

Ett av tiltakene utvalget foreslår, og som skal motvirke til at gutter henger etter i skolen, er fleksibelt skolevalg. Her er utvalget splittet. Reisel mener det kun skal gjelde gutter som er født sent på året, mens de andre i utvalget mener det skal gjelde alle.

– Vi må også få bedre kunnskap om hva kjønnsforskjeller i utdanning har å si for hvordan det går for menn og kvinner videre i yrkeslivet, mener Reisel.

–Vi vet for lite om hvorfor unge menn og kvinner stemmer så ulikt og hva som motiverer unge menn til å stemme.

– Slik det er i dag er det ofte sånn at kvinner konkurrerer med kvinner og menn med menn, på grunn av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Et annet viktig tema å forske på er politisk polarisering, ifølge Reisel.

– Vi vet for lite om hvorfor unge menn og kvinner stemmer så ulikt og hva som motiverer unge menn til å stemme. Vi trenger også mer kunnskap om polariseringen vi ser mellom unge menn og kvinner når det gjelder holdninger til ulike politikkfelt, sier hun.

– Vi ser at det sprer seg fortellinger om kjønn, for eksempel i sosiale medier, som ikke har sin opprinnelse i Norge, og ikke alltid speiler den norske virkeligheten. Vi trenger mer kunnskap om hvordan algoritmestyrte sosiale medier påvirker skillelinjer mellom unge menn og kvinner, som møter veldig ulike virkeligheter på nett.

Sympatisk rapport

Også Helene Aarseth, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo mener polariseringen mellom kvinner og menn i samfunnet må forskes mer på.

– Det florerer mange fortellinger på sosiale medier som springer ut av og gjenspeiler det angloamerikanske samfunnet, sier hun.

– Disse påvirker unge menneskers holdninger, selv om de bunner i en virkelighetsoppfatning som ikke nødvendigvis stemmer med det norske samfunnet.

Aarseth synes rapporten er sympatisk i det at den styrker og utbygger den nordiske likestillingsmodellen vi har i dag. 

– Rapporten har lagt vekt på å inkludere ulike interesser og virkelighetsforståelser. Det er skrevet i en stillfarende og ikke-aggressiv tone, sier hun. 

– Det at gutter taper i skolen behøver ikke bety at jenter vinner

Et poeng som kunne vært tydeligere er at selv om jenter og gutter reagerer ulikt, så kan de ha utfordringer som springer ut av de samme problemene, mener Aarseth.

– Det at gutter taper i skolen behøver ikke bety at jenter vinner, sier hun.

– Gutter gjør det dårligere på skolen og dropper oftere ut av videregående, men flere jenter sliter psykisk. Jeg tror det henger sammen, og mener det bør forskes mer på forbindelser mellom årsakene til gutters og jenters problemer.

Fraværet av lek i skolen og nedvurdering av praktiske fag henger sammen.

Samfunnet vårt er blitt en kunnskapsmaskin, mener Aarseth.

– Fraværet av lek i skolen og nedvurdering av praktiske fag henger sammen, sier hun.

Aarseth roser flere av tiltakene, men etterspør mer forskning.

– Det at vi trenger flere menn inn i helse-, omsorgs- og pedagogyrkene er et viktig poeng. Det samme gjelder flere lavterskel aktivitetstilbud til unge, sier hun.

– Samtidig trenger vi mer forskning som undersøker sammenhengen mellom økt polarisering av det offentlige ordskiftet og sammenhengen mellom kjønnsdelingen i samfunnet som sådan.

Mens stadig flere kvinner jobber med menneskelige ideer, følelser og relasjoner, jobber stadig flere menn med ting og teknologi, påpeker Aarseth.

– Det kvinner jobber med får stadig lavere status og dårligere betingelser, som jeg mener bunner i en benekting av omsorg og en økende antiintellektualisme i samfunnet. Dette må vi forske mer på, men da trenger vi et forskningsprogram som ikke bare skal løse problemene, men også undersøker dem.

Gode nyheter for kjønnsforskningen

Tomas Salem er stipendiat i antropologi ved Universitetet i Bergen og forsker på maskulinitet og friluftsliv. Også han roser måten rapporten er utformet som en motvekt til polariseringen i samfunnet.

– I dag er den globale debatten om menns utfordringer monopolisert av høyresiden, og særlig ytre høyre, sier han.

– Rapporten bidrar til å sette lys på utfordringer som flere kan kjenne seg igjen i, og gjøre diskusjonen bredere. 

– Rapporten bidrar til å løfte menns problemer i samfunnet i dag opp til en bredere diskusjon som flere kan kjenne seg igjen i.

Salem mener likestillingsarbeidet hittil har fokusert lite på problemer spesifikt knyttet til mannsrollen, og at rapporten løfter frem flere av disse utfordringene.

– Likestilling og demokrati er to sider av samme sak, understreker han.

– Hittil har man ofte snakket om menn som og maskulinitet som noe problematisk, og dette kan bidra til polarisering i likestillingsdebatten, da det setter menn og kvinner opp mot hverandre. Det blir feil, økt likestilling er noe som alle vinner på, og fokus på menns utfordringer kan styrke oppslutningen om disse utfordringene.

Rapporten er dessuten gode nyheter for kjønnsforskningsmiljøene, mener Salem.

– Den åpner for å tenke nytt om menn og maskulinitet og likestilling og signaliserer også et behov for mer forskning. Synet på kjønn er i endring, og kritisk kjønnsforskning har et særlig potensiale til å forstå hva som ligger til grunn for disse endringene.

– Viktig med kjønnsfrie utdanningsvalg 

Mari Teigen, er leder for CORE – Senter for likestillingsforskning ved ISF. Hun mener det er viktig at vi har fått på bordet og diskuterer hva som særlig er menns og gutters likestillingsutfordringer.

– Det er viktig at vi snakker om og undersøker på hvilken måte kjønnsforskjeller i gutters disfavør er likestilllingsutfordringer, skriver hun på e-post. 

– Manns- og guttedebatten har blitt et sentralt perspektiv i likestillingsdebatten – og et kritikkpunkt. Vi trengte derfor et nytt og annerledes utgangspunkt for disse diskusjonene. 

– Hva vil du trekke frem som en særlig viktig utfordring som rapporten har pekt på?

– Jeg tror at mer kjønnsfrie utdanningsvalg er det som er mest viktig for likestillingen i stort. Og menns likeverdige deltakelse i familien, med husarbeid og omsorg.

Teigen er særlig fornøyd med at rapporten favner så bredt, at den er nøktern i formen, og tar opp viktige spørsmål.

– Men jeg mener også at den i større grad burde vært opptatt av å samle inn ny kunnskap. Den kunne ha utfordret hva aktiv likestillingspolitikk er i dag og hva som skal til for at den lykkes.