Sammendrag
Etter mange år med politiske diskusjoner vedtok det norske Stortinget i 2020 å tillate eggdonasjon. For at noen skal kunne motta donerte egg, må andre donere. Denne artikkelen studerer hvordan kvinner som aldersmessig er kvalifiserte for å donere egg, reflekterer over denne muligheten. Mer spesifikt undersøker vi hvilke forståelser av kjønn, kropp og morskap som blir reflektert i kvinnenes holdninger til eggdonasjon, og hvordan dette kan tolkes i lys av feministisk litteratur om reproduksjon og reproduksjonsteknologi. Det empiriske grunnlaget for artikkelen er kvalitative intervju med 20 kvinner. Analysene viser en tydelig ambivalens hvor de fleste informantene både er positive til at eggdonasjon er blitt tillatt, og føler et visst ansvar for å hjelpe kvinner som trenger egg for å kunne bli gravide. Samtidig som at de færreste ser seg selv som en aktuell donor, fordi beslutningen om å donere egg oppfattes som for stor og alvorlig. Dette viser at selv om reproduksjonsteknologien har ført med seg store endringer når det gjelder hvem som kan få barn, hvordan og i hvilke relasjoner, oppleves fortsatt eggcellen og det potensielle biologiske morskapet den representerer, som for viktig og personlig til at den så lett kan atskilles fra den kvinnekroppen den kommer fra.
Nøkkelord: Eggdonasjon, eggcelle, kjønn, kropp, morskap, reproduksjon, reproduksjonsteknologi
Les hele artikkelen på Idunn.no: https://doi.org/10.18261/tfk.47.4.3
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0
