Stadig flere norske gravide rammes av bekkenløsning, en diagnose knapt noen hadde hørt om for bare få tiår siden.
– For å forstå bekkenløsning må vi sette lidelsen i sammenheng med kvinners liv i det moderne, sier Hedda Eik Grape, som har skrevet masteroppgave om temaet.
Et problem som har vært utryddet i den vestlige verden i mange år, skaper fortsatt store fysiske og sosiale lidelser for kvinner i fattige deler av verden. STKs pris for fremragende bidrag til kjønnsforskingen gikk i år til Solbjørg Sjøveian for hennes oppgave om underliv som blir ødelagt under fødsel.
«Vi trenger flere barn!» Norske kvinner oppfordres til å føde tidligere og få flere barn for å hindre befolkningskollaps. Samtidig skaper innvandrernes «mange barn» bekymring. Antropolog Guro Korsnes Kristensen skriver om dette paradokset i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.
Legevitenskapen gjør stadig mer for å hjelpe barnløse med å bli lykkelige foreldre. Men når man kan kjøpe eggceller fra en russisk kvinne, sette embryoet inn i en indisk livmor og ta den ferdige babyen med hjem til Norge, blandes etiske diskusjoner med spørsmål om rase og klasse.
Blant kvinner med høy utdanning får kunstnere færrest barn, mens leger får flest. Arbeids- og utdanningsstruktur kan overskygge og fortrenge kvinners ønske om å få barn, mener sosiolog Trude Lehrfeld Kvaran.
Hvilke konsekvenser har den norske biopolitikken for enkeltmennesker? Er Gud erstattet med genetisk determinisme? Og hvorfor kan ikke to venninner få hjelp til å lage et barn sammen? Dette var spørsmål som ble berørt på seminaret "The future of assisted reproduction" 2. juni.
Mens kvinner i andre europeiske land velger bort familie til fordel for karrieren, holder norske kvinner fødselstallene oppe. Spørsmålet for dem er ikke om de skal ha barn, men når, ifølge antropolog Malin Noem Ravn.
Å bli gravid kan være farlig, hvis du er fattig og bor i et land der kvinner er lite verdsatt. I Somalia og Sierra Leone dør hver sjuende kvinne av en av sine graviditeter. Samfunnsmedisiner Berit Austveg har skrevet bok om det hun betegner som verdens største sosiale urettferdighet: mødredødelighet.
I Norge er sæddonasjon lov, men ikke eggdonasjon, til tross for at teknologi og medisin gjør det mulig. Hva er det med moderskapet som gjør eggdonasjon til en mulighet som ikke tas i bruk? Kristin Spilkers doktorgradsprosjekt utforsker blant annet dette spørsmålet.
Psykolog Vibeke Moe gjorde noen overraskende funn i sitt doktorgradsarbeid. Da hun og kollega Kari Slinning undersøkte en gruppe barn der mødrene hadde brukt rusmidler i svangerskapet, fant de at dette gikk mest ut over guttene.