Passive prinsesser og kjekke prinser er gjerne det vi i dag forbinder med eventyr. Men det forunderlige, skeive og ikke-normale er mer typisk, ifølge Alba Morollón Diaz-Faes.
Hvorfor er dystopiske fortellinger som Handmaid's tale så populære? Og har science fiction et større feministisk potensial enn andre sjangre? I episode 18 setter vi fremtidsvisjoner i et feministisk perspektiv.
Hva skjer med kjønnsrollene når vi blir eldre? I episode 17 av Kjønnsavdelingen snakker vi om overgangsalder, den eldre kvinnens plass i kulturen og likestillingsutfordringer i alderdommen.
– Science fiction handler egentlig om vår tid. Som i tv-serien The Handmaid's tale, der kvinner er strippet for rettigheter og underlagt mannen, sier Ingvil Hellstrand.
Fremmedfrykt, dobbeltmoral og skyld er temaer i diktsamlingene Kristina Leganger Iversen har forsket på. At verkene har fått blandet mottakelse av anmelderne har vært en viktig forutsetning for prosjektet.
Litteraturen Åsmund Sveen og Tarjei Vesaas skrev på 1930-tallet gjenspeiler tankegods i samtiden og underbygger en homoerotisk lesning av verkene deres, mener forsker Per Esben Myren-Svelstad.
Louise Labé var en av få kvinnelige forfattere i renessansen, og kjempet for kvinners rett til å skrive. Per Esben Myren-Svelstads artikkel om Labé ble kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning for 2016.
I de historiske dramaene om hekseprosessene var heksene mer enn ofre, de var også samfunnskritikere. I sitt prisverdige masterprosjekt viser Janet Handley hvordan dramaets hekser illustrerer kvinnerollen i 1600-tallets Storbritannia.
I diktene til poeten og presten John Donne leser vi en skepsis mot overtro og etterliv. Han mente også at kjærlighet trives best i en blodvarm kropp, uavhengig av kjønn.