Fungerer statsstøtte som en brems på kreativiteten og tvinger aktivister til å konsentrere seg om det som passer myndighetene?

Etniske norske kvinners organisasjoner og minoritetskvinneorganisasjoner samarbeider lite med hverandre. Det er blant funnene i Cecilie Thuns pågående doktorgradsprosjekt.

Heller enn gode borgere, må feminister, skeive og antirasister fortsatt være villige til å bli oppfattet som trassige gledesdrepere, sier professor Sara Ahmed. Hun var en av innlederne på FEMCIT-konferansen Beyond Citizenship: Feminism and the Transformation of belonging, som nylig ble avholdt i London.

– Maktstrukturer fra kolonialiseringen og en ny frykt for terror står i veien for solidarisk feminisme på tvers av landegrensene, mener den nigerianske kjønnsforskeren Oyeronke Oyewumi.

Salongene i 1700-tallets Paris var møteplass for intellektuelle og samfunnsinteresserte. Her diskuterte man blant annet menneskerettigheter, slaveri og kongelig enevelde. Salongvertinnene var kvinner som fikk stor innflytelse på samfunnsdebatten.

Siden 1910 har stadig nye generasjoner feminister fylt den internasjonale kvinnedagen med nytt innhold i nye former. En stolt tradisjon lever i beste velgående på sin hundreårsdag.

Kaste, etnisitet og religion splittar kvinner i Nepal. Likevel er ein kvinneallianse stiftet etter norsk initiativ. Kva er det som bind dei saman, spør Kjersti Johannessen i si masteroppgåve i Sør-Asiastudiar.

Da kampen for kvinners stemmerett startet var det skambelagt å delta, og det var de ugifte kvinnene som gikk foran. Det forteller Brit Stuksrud, som har skrevet avhandling om stemmerettskampen i Vestfold. Denne uken er det 95 år siden arbeidet ble kronet med seier.

Feminisme har fått en sentral rolle i Vestens imperialistiske prosjekt, hevder den kanadiske sosiologen Sherene Razack. I en fersk bok bruker hun den norske debatten som eksempel på at rasistiske argumenter framføres under dekke av feminisme.

Nå er tiden inne for en muslimsk feminisme. Det mener professor Ziba Mir-Hosseini. Feminister som henter sin legitimitet i Koranen, slipper anklagen om at de løper Vestens ærend.

– Det er klart det er en motsetning mellom det muslimske sløret og vestlig feminisme. Jeg forstår godt at mange føler seg truet. Men fordømmelse og konfrontasjon er en linje som er dømt til å tape, spår den tyrkiske sosiologen Nilüfer Göle. 

Kan man være et offer uten samtidig å bli fratatt sin verdighet? Sosiolog Helga Eggebø har utforsket offerbegrepets karriere fra 1970-tallets kamp mot vold mot kvinner til 1990-tallets individualisme. – Vi trenger et offerbegrep som er en karakteristikk av relasjoner, ikke av individet, sier hun.

Den kjente feministiske filosofen Nancy Fraser ønsker seg en venstreside som både kjemper for økonomisk fordeling, anerkjennelse av kulturell forskjell og diskuterer betingelsene som ulike grupper har til å fremme sine krav.

Patricia Hill Collins har tro på kvinnelige hip hop-utøveres bidrag til en gjenoppvåkning av svart feminisme.

Erotisk begjær kan handle om underkastelse og dominans. Er det dermed umulig å utforme en feministisk seksualpolitikk? spør professor Lynne Segal.