– Menn blir sammenliknet med dyr, og får dyrelyder ropt etter seg, mens jenter og kvinner i større grad blir møtt med avsky knyttet til utseende, sier Cora Alexa Døving. Hun er redaktør for en ny bok om rasisme i Norge.

Typisk norsk? En kvinne ble spurt på jobbintervju om hijaben hindret henne i å delta på julebord. En ny artikkel ser nærmere på hvilken rolle alkohol spiller i tilhørighet og utenforskap blant unge voksne med krysskulturell oppvekst.

I en ny doktorgradsavhandling retter Amund Rake Hoffart et kritisk blikk mot hvordan teoretikere diskuterer interseksjonalitet i akademia.

Hvem kommer til orde akademia? Språk er makt, og det akademiske publikasjonssystemet diskriminerer, mener fire artikkelforfattere.

Navnet «kjønnsforskning» har gitt feltet et forskningsobjekt, nemlig kjønn. I denne kronikken slår Kari Jegerstedt et slag for den feministiske vitenskapskritikken.

Fagkritikk og fagdebatt er nødvendig, men må sees i sammenheng med diskusjoner om diskriminering og ulikhet i samfunnet for øvrig, skriver Lene Myong.

Kvinnelige idrettsutøvere med høyt testosteronnivå må gå på hormonreduserende medisiner for å kunne delta i kvinneklassen. Det mener forsker Mari Haugaa Engh er problematisk.

Både alder og kjønn betyr noe for om personer med utviklingshemming opplever å bestemme selv. Utfordringen er at spørsmål om kjønn for denne gruppen har en tendens til å forsvinne, mener forskere.

Skeive med minoritetsbakgrunn opplever mange forskjellige former for vold, viser ny forskning. - Det er helt essensielt at hjelpetilbudene for voldsutsatte er like kompetente og inkluderende for alle, sier Elisabeth Stubberud.

Vi må unngå statistiske overforenklinger når vi skal undersøke hvorfor gutter og jenter presterer forskjellig i utdanningsløpet, skriver Kristoffer Chelsom Vogt.

– Kjønnsperspektiv blir ofte redusert til å telje menn og kvinner. Det gjev eit veldig grunt inntrykk. For å skape eit betre klima må vi forstå menneska bak energipraksisane, meiner forskarar.