Som liten elsket hun å høre bestemoren fortelle eventyr. Nå har Andrine Franzen fått Åse Hiorth Lerviks pris for masteroppgaven sin om Snøhvit og Rødhette.

Pensumlister og undervisningsbehov har i stor grad formet det vi oppfatter som filosofiens historie. Spørsmålet er om vi skal «fryse» disse, eller «åpne» dem for nye perspektiver og nye generasjoner, skriver Ingeborg Owesen.

Den massive utbyggingen av lokale høyskoler på 60-, 70- og 80-tallet hadde ingen effekt på om kvinner og arbeiderklasseungdom begynte å studere, viser ny doktorgrad.

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO har deltatt i samarbeidet om Bærekrafthuset på Blindern, men har nå tatt en pause fra prosessen. Grunnen er at STK ville blitt oppløst som en faglig enhet, forteller senterleder Inger Skjelsbæk.

‒ Jeg har skrevet en bok som jeg selv skulle ønske fantes på biblioteket da jeg var ung student, sier Ingeborg Owesen. Både hun og Kristin Gjesdal er aktuelle med hver sin bok om kvinnelige filosofer.

Men for dagens professorer handler det ikke om å nå raskest til toppen. – I dag er man en mentor, man er inkluderende og man lever også et liv utenfor akademia, sier Irmelin Drake og Sigrun Svenkerud.

Ved UiT er kjønnsforskerne slått sammen med filosofene, mens på UiO skal de muligens inn i nytt bærekrafthus. Men er det til beste for utdanningen og forskningen?

En ny bok diskuterer begrepene som brukes om likestilling og mangfold i akademia. I praksis er utdanningsinstitusjonene ofte uenig om hva de betyr. 

De nye redaktørene ønsker å nå et tverrfaglig publikum. – Vi vil vise frem bredden i fagfeltet og gleder oss til å lære mer om andres forskning.

– Jeg mener at når vi bruker ord, muntlig eller skriftlig, uttrykker vi både hvem vi er, og hvordan vi oppfatter verden, sier Toril Moi.

– Man kan ikke være opptatt av rettferdighetsteori uten å beskjeftige seg med kjønn og minoritetsperspektiver, sier Kjersti Fjørtoft. Filosofen er ny leder for kvinne- og kjønnsforskning i Tromsø.