Var omslaget til Hadia Tajiks selvbiografi kvinnefrigjørende, eller unødvendig seksualisert og amerikansk? Debatten peker mot et feministisk dilemma, mener forsker. 

Kan reproduktive teknologier som surrogati hjelpe med å snu de fallende fødselsratene? spør programlederne i den 27. episoden av Kjønnsavdelingen. 

Canada, Mexico, og særlig Sverige er eksempler på land som brukte betegnelsen «feministisk» som del av sin utenrikspolitikk. At Ine Eriksen Søreide ikke gjorde det, passet henne og Norge bra, mener forsker. 

Skeive moskeer og kvinnemoskeer i Norge? Religionsviter Marianne Hafnor Bøe viser til et gryende muslimsk organisasjonsliv i ny artikkel om kvinnelig bønnelederskap i islam. 

Ny forskning viser hvordan feministiske aktivister på Instagram utvikler personlige og kollektive strategier i møte med dagens kommersialiserte plattformteknologi. 

Protestene i Iran er inne i fjerde uke. Nå klipper kvinner over hele verden håret sitt i solidaritet med iranske kvinner. – Det handler om å ta kontroll over egen kropp og seksualitet, mener forsker.

De kvinnelige karakterene i «Lykkeland» får nye muligheter på grunn av det norske oljeeventyret. Men de negative miljøkonsekvensene blir ikke belyst, mener forsker.

At kvinnens eget ønske for seg selv og sitt livsløp skulle være veiledende synes uhørt, umoralsk, skriver Gunhild Maria Hugdal.

For Clara Zetkin er feminisme og sosialisme to sider av samme sak, skriver Kristin Gjesdal.

Å fremme likestilling er en viktig del av Norges fredsarbeid i utlandet. Men vi vil ikke kalle utenrikspolitikken vår «feministisk», sier forskerne Inger Skjelsbæk og Torunn L. Tryggestad.