For menn er økonomi avgjørende for om de ønsker å gifte seg med samboeren sin. For kvinner er kjærlighet viktigst.

Hva kan historien om hvordan t-skjortene våre blir produsert – fra bomullsfrø til klesbutikken – fortelle oss om kjønn, fattigdom og sosial endring? En hel del, ifølge økonom Priti Ramamurthy. Forrige uke var hun i Tromsø og anbefalte feministisk varekjedeanalyse for å forstå hvordan globalisering endrer folks liv.

Mange par er uenige om hvordan de skal bruke pengene de tjener, og mange kvinner er dårlig informert om familiens inntekt. Det var blant funnene i økonomen Ellen Katrine Nyhus’ studie av nederlandske par. Nå vil Nyhus finne ut om norske kvinner har bedre oversikt.

Ekteskap og barn har motsatt lønnseffekt for kvinner og menn: Gifte menn tjener bedre enn ugifte, mens mødre taper sammenlignet med barnløse kvinner. Men det er ikke arbeidsgivernes skyld, ifølge professor Geir Høgsnes. Han advarer mot å legge for stor vekt på diskriminering i likelønnsdebatten.

– De gamle tiltakene kan ikke bringe oss i mål. Nøkkelen til økonomisk likestilling ligger nå hos fedrene, sier økonomen Hilde Bojer. På kvinnedagen oppsummerer hun status quo for den økonomiske kvinnefrigjøringen.

Bedrifter etablert av kvinnelige gründere vokser like fort som bedrifter etablert av menn hvis de har like mye kapital. Problemet er at kvinner har mindre kapital og får mindre kapital, skriver Elisabet Ljunggren og Gry Agnete Alsos i en ny bok om entreprenørskap på norsk.

Lik lønn for likt arbeide, har vært et krav fra i flere tiår. Men forskjellene er fortsatt store. Hvorfor?

Er det viktig for kvinner at «besteårsregelen» i pensjonssystemet består? Ja, mener Tove Stangnes, 1.nestleder i Fagforbundet. Nei, mener Charlotte Koren, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).