Det er ikke nytt at norske fedre har nære bånd til barna sine og spiller en viktig rolle i hjemmet. Slik var det også for over hundre år siden. Mannsforsker Jørgen Lorentzen ser på farskapets historie i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

Hvordan redde parforholdet fra den evige dragkampen om skittentøy og husvask? Helene Aarseth har studert hvordan par med «grådige jobber» og høye krav til likestilling bringer ny romantikk og magi inn i forholdet og familielivet.

Mange par er uenige om hvordan de skal bruke pengene de tjener, og mange kvinner er dårlig informert om familiens inntekt. Det var blant funnene i økonomen Ellen Katrine Nyhus’ studie av nederlandske par. Nå vil Nyhus finne ut om norske kvinner har bedre oversikt.

Når mannen får jobb i Dubai, følger ektefelle og barn med. Men hva fyller norske kvinner hverdagen med når de reiser ut med mann og familie? Sosialantropolog Ingunn Skjerve har intervjuet disse kvinnene om blant annet sjømannskirka, shopping og selvstendighet.

Ektefelledelt arbeidstid var et forskningsprosjekt som startet opp i 1969. 16 par delte lønn-, omsorg- og husarbeid. Sosiolog Margunn Bjørnholt har oppsøkt parene 30 år etter. Hvordan gikk det med deres likestillingsprosjekt?

Mange kvinner velger fortsatt å bytte etternavn når de gifter seg, til tross for at loven som påla kvinner å ta sin manns navn ved ekteskap ble opphevet i 1979. Renee Thörnblad har sett på hvilke grunner kvinner har til å velge tradisjonelt. Hun fant at idealet om fritt valg er svært viktig også for dem som velger å bruke mannens etternavn.