At EU påvirker norsk likestillingspolitikk er stort sett et gode. Men en individorientert politikk setter den sosialdemokratiske tilnærmingen under press, mener forskere.
Barne- og likestillingsdepartementets foreslår styrking av arbeidsgivers plikter på likestillingsområdet. Det legges opp til for mye frivillighet og for få sanksjonsmuligheter, mener forskerne Anne Hellum og Helga Eggebø.
På Island er ansvaret for å dokumentere at ansatte får lik lønn for samme type arbeid flyttet fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Men det vil fortsatt være lønnsgap mellom kvinner og menn, mener forskere.
EU opprettet en kvinnelobby for å sikre kvinneperspektiv på politikken. Men EUs interesse for likestilling forsvant med finanskrisen og høyredreining i europeisk politikk.
Kjønnsforskningen har hatt stor betydning for norsk likestillingspolitikk. Tredeling av foreldrepermisjonen og flere kvinner i heltidsstillinger er eksempler på dette, skriver Synnøve Konglevoll.
Korleis argumenterer kvinnedominerte sektorar for rekruttering av menn? Forskarane Birgitte Ljunggren og Tonje Lauritzen har vurdert argumentasjonen i stortingsmeldingar for å finne ut akkurat det.
– Jeg ønsker meg kjønns- og likestillingsforskning på politisk økonomi og kjønnsforskjeller ut ifra et interseksjonelt perspektiv, skriver Sindre Bangstad.
Nesten alle er enige om at klimagassutslippene må reduseres, men i praksis må hensynet til klimaet vike for flytrafikk, privatbilisme, arbeidsplasser i oljebransjen med mer. Her er det en parallell til likestillingspolitikken, skriver Mari Teigen og Helga Eggebø.