Jeg ønsker at kjønnsforskningen skal være like inkluderende og mangfoldig som det samfunnet vi argumenterer for, skriver Hege Kristin Andreassen.

Inger Skjelsbæk er ny leder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitet i Oslo. Hun ønsker seg flere menn i staben og mer samarbeid på tvers av landegrenser og fagmiljøer.

En ny studie viser at finske universiteter har færre tiltak for kjønnsbalanse i akademia, men like høy andel kvinnelige professorer som Sverige og Norge.

De nye redaktørene i Tidsskrift for kjønnsforskning vil vise frem bredden i fagfeltet. Ingvil Hellstrand og Lene Myong mener tidsskriftet kan tilby en motvekt til en populistisk debatt.

Norges eneste professor i kvinnehelse har blitt pensjonist, men Berit Schei (70) slutter ikke å jobbe av den grunn. At professoratet ikke videreføres, synes hun er synd.

Tida er inne for å sjå akademiske karrierar og graden av tilknyting og makt i eit livløpsperspektiv, meiner forskarar.

Vi trenger steder der det er mulig å stille spørsmål ved styringssystemene og deres idégrunnlag. Kjønnsforskningen er et slikt sted, skriver Helene Aarseth.

Musikkprofessor Stan Hawkins har vært med på å forme et helt fagfelt med sin forskning på popmusikk, kjønn og identitet. Nå feires karrieren hans med et festskrift.

Mange menn på kvinnedominerte profesjonsstudier faller fra. Men menn som er i midten av tjueåra eller eldre da de begynte studiet, fullfører oftere.

Hvordan forholder kjønnsforskningen seg til teori i dag? Er det sånn at så lenge du inkluderer feministisk teori, så er det kjønnsforskning? spør Linda M. Rustad i sin leder.

Den svenske boken Genusdoktrinen har nådd norske aviser. Linda M. Rustad mener vi må tåle sterke meninger, men advarer mot en polarisert debatt.

Mindre veiing og måling av forskernes produksjon og mer mangfold. Det ønsker Rebecca Lund, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Jeg håper på mer formidling og mer kunnskapsbasert debatt om likestilling i forskning i Europa, skriver Linda Marie Rustad.

Professor Karin Widerberg ser tilbake på et «vanvittig morsomt» arbeidsliv. – Det skyldes først og fremst at jeg har fått gjøre det jeg har hatt lyst til, understreker hun.

Vi trenger mer samtaleterapi om kjønn og kjønnsmangfold, samt ytterligere kulturell og politisk endring i samfunnet, skriver Agnes Bolsø.