Hvorfor har Italia en høyere andel kvinner i fysikk enn Finland og Danmark? Og hva er det som gjør at noen velger seg en karriere som fysikere, mens andre forlater faget? Dette søker forskere fra fem europeiske land å finne svar på.
– Sørensen gir argumenter til dem som ønsker vikeplikt for likestilling i akademia, sier tidligere medlem av Kif-komiteen, Arnfinn J. Andersen. Han er en av flere som har reagert på uttalelser fra Knut H. Sørensen om manglende kunnskapsgrunnlag for å sette i gang nye nasjonale likestillingstiltak.
Kunnskapsminister Tora Aasland har varslet at hun ønsker nasjonale tiltak for å fremme likestilling i forskning. Men flere forskere advarer nå om at vi vet for lite om årsakene til ulikheter mellom kjønnene. – Likestillingspolitikken innenfor akademia baserer seg på synsing, mener professor Knut Holtan Sørensen. Han etterlyser mer forskning på betydningen av kjønn i akademia.
Storbritannia har i en årrekke forsøkt å øke andelen kvinner i mannsdominerte fag. Men fungerer tiltakene? Det har sosiolog Alison Phipps forsket på. Hun mener det må satses på mer feministiske tiltak.
- Kvinner forsvinner fra realfagene, både i studietiden og etter oppnådd grad. Men hvorfor gjør de det? Det skal et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo forsøke å svare på.
Hva er grunnen til at ni av ti norske professorer er menn? Hvorfor forsvinner flere kvinner enn menn ut av akademia? Likestillingsarbeidet i akademia hemmes av manglende kunnskap om slike spørsmål. Nå oppfordres kunnskapsministeren til å sørge for at kunnskapshullet dekkes.
Kjønnsblindheten er framtredende innenfor medisinen, mener professor Kirsti Malterud. Hun vil gjøre kjønn synlig i medisinsk forskning og praksis, samtidig mener hun det er en blindgate å konsentrere all oppmerksomhet om kjønnsforskjeller – for variasjonen er stor menn imellom og kvinner imellom.
En av de vakreste bygningene på Universitetet i Oslo er Helga Engs hus. Det er pedagogenes hus, noe som ikke er tilfeldig. I 1938 ble Helga Eng den første norske professor i pedagogikk. Hun var også barnepsykolog og landets første ungdomsforsker. Nå har Elisabeth Lønnå skrevet hennes historie.
I 1882 fikk norske kvinner adgang til å studere ved universitet. I 1999, mer enn hundre år seinere, utgjorde kvinnene likevel ikke mer enn 12 prosent av professorene. Fort går det ikke, med likestillingen i akademia. Elisabet Rogg har forsket på hvorfor. Noen av svarene finnes i en fersk rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Lyst, lidelse og legitimitet om kjønnsmakt og likestilling i akademia.