Det var noe med diskusjonene når forskningsmidlene skulle fordeles som ikke føltes riktig, mente komitélederen. Da begynte Vetenskapsrådet å sende observatører til møtene.

Bevisst og systematisk framsnakk kan motvirke undervurdering av kvinners arbeider, skriver Hilde Blix.

Vi bør lage og bruke statistikk med omhu. Særlig når folk skal kategoriseres.

To nye forskningssentre skal finne løsningen på kjønnsubalansen i nordisk akademia, skriver kifinfo.no.

Publiseringsindikatoren, eller tellekantsystemet, som den populært kalles, rangerer forskere og regulerer finansiering. Systemet favoriserer internasjonal publisering og flytter fokus fra kvalitet til kvantitet, sier forskerne.

– Endringene som foregår i norsk akademia nå, bør betraktes som et springbrett for økt likestilling snarere enn et hinder, mener organisasjonsforsker og professor Anna Wahl.

Det var på nippet til at tidsskriftet NORA ble historie. Å jobbe med tidsskrift gir ingen poeng i dagens akademiske tellesystem. Men så fant Beatrice Halsaa og Anka Ryall ut at tidsskriftet er helt essensielt. Deres første nummer er snart ute.

Både mannlige og kvinnelige forskere med barn sliter med å kombinere karriere og familie. Konkurransen kommer i stadig større grad fra internasjonale forskere uten barn og uten tilgang på velferdsgoder som foreldrepermisjon.

Menn publiserer fleire vitskapelege artiklar. Men det forklarer ikkje kvifor dei dankar ut kvinnene på veg mot den akademiske toppen, viser ny doktoravhandling.

Det skal mykje til for å bli ein forskar i toppklassa. I praksis er det ofte lettare for menn enn for kvinner å oppfylle krava, hevdar forskar.

Då VG presenterte landets 20 fremste fagøkonomar, fanst det ikkje ei einaste kvinne mellom dei. – Økonomi er eit mannsdominert fag, stadfestar økonom Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.

Kvinnelige fysikere ved CERN er låst fast i en struktur og kultur som opprettholder en massiv mannsdominans på alle nivåer. Kvinnekampen og likestillingen har ikke nådd fysikken, hevder vitenskapshistoriker.

Svenske universiteter har kommet lengst i å fornye den akademiske kulturen, de norske har gode tiltak, mens i Danmark er oppfatningen at likestilling allerede er oppnådd.