Arven etter kolonitiden preger norsk akademia. Nå vil norske forskere granske egne fagfelt og inkludere ikke-vestlige perspektiver i institusjonenes kunnskapsproduksjon.

Kjønnsforskerne Mari Teigen og Dag Ellingsen har gitt innspill til Forskningsrådets nye policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. De anbefaler positiv særbehandling og grundig evaluering av tellekantsystemet.

Kvinner bruker oftere kjønnsperspektiver i forskningen sin, viser ny artikkel. En mangfoldig forskergruppe gir bedre og mer konkret kunnskap om verden, mener Mathias Wullum Nielsen.

Det var noe med diskusjonene når forskningsmidlene skulle fordeles som ikke føltes riktig, mente komitélederen. Da begynte Vetenskapsrådet å sende observatører til møtene.

Bevisst og systematisk framsnakk kan motvirke undervurdering av kvinners arbeider, skriver Hilde Blix.

Vi bør lage og bruke statistikk med omhu. Særlig når folk skal kategoriseres.

To nye forskningssentre skal finne løsningen på kjønnsubalansen i nordisk akademia, skriver kifinfo.no.

Publiseringsindikatoren, eller tellekantsystemet, som den populært kalles, rangerer forskere og regulerer finansiering. Systemet favoriserer internasjonal publisering og flytter fokus fra kvalitet til kvantitet, sier forskerne.

– Endringene som foregår i norsk akademia nå, bør betraktes som et springbrett for økt likestilling snarere enn et hinder, mener organisasjonsforsker og professor Anna Wahl.

Det var på nippet til at tidsskriftet NORA ble historie. Å jobbe med tidsskrift gir ingen poeng i dagens akademiske tellesystem. Men så fant Beatrice Halsaa og Anka Ryall ut at tidsskriftet er helt essensielt. Deres første nummer er snart ute.

Både mannlige og kvinnelige forskere med barn sliter med å kombinere karriere og familie. Konkurransen kommer i stadig større grad fra internasjonale forskere uten barn og uten tilgang på velferdsgoder som foreldrepermisjon.