Louise Labé var en av få kvinnelige forfattere i renessansen, og kjempet for kvinners rett til å skrive. Per Esben Myren-Svelstads artikkel om Labé ble kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning for 2016.

Vi spør Marie Nedregotten Sørbø, professor i engelsk ved Høgskulen i Volda.

Norges helsedirektør mellom 1938 og 1972 var for fri abort og jobbet iherdig for bedre seksualopplysning. Forskere mener nå at Karl Evangs tilknytning til arbeiderkvinnebevegelsen er underkommunisert.

I de historiske dramaene om hekseprosessene var heksene mer enn ofre, de var også samfunnskritikere. I sitt prisverdige masterprosjekt viser Janet Handley hvordan dramaets hekser illustrerer kvinnerollen i 1600-tallets Storbritannia.

I historien om skilsmisser kan vi få kunnskap om hvor grensen gikk for det å tukte kone og barn, og samfunnets idealer for samliv mellom ektefeller.

Hvordan har kampen for likestilling utviklet seg siden 1970-tallet? I sjette episode av Kjønnsavdelingen snakker vi om dagens feminisme, og sammenligner med 70-tallets kvinnekamp.

Harriet Bjerrum Nielsen har intervjuet tre generasjoner norske kvinner og menn over en periode på tjue år. Nå har det blitt bok.

Massemedier og brennevinsfyll var to viktige faktorer som påvirket kvinnenes rolle på 1800-tallet, mener historiker.

Futurismen bante i praksis vei for feminismen, mener Madeleine Gedde Metz.

Cecilia Brækhus er bare en av flere norske kvinnelige utøvere som har bidratt til å sette kvinneboksingen på kartet, i Norge og internasjonalt, ifølge forsker Anne Tjønndal.

Eventyrlyst, trang til selvstendighet og kvinnefellesskap, drev mange kvinner på begynnelsen av 1900-tallet til å bli misjonærer.

De første politikvinnene gikk inn i en mannsbastion på 1950-tallet, til sterke protester. Den beste strategien var å være flinkere enn gutta, men beholde femininiteten.

Allerede under hekseprosessene begynte man å trekke grenser mellom fornuftige og forrykte mennesker. Lege måtte konsulteres for å skille hekseri fra blant annet melankoli.

Å skreve med bena rundt en cello var umoralsk, klaverposisjon var mer sømmelig. Dermed ble kvinnene svært viktige for utvikling av pianokomposisjon og –spillestil.

Enslige mødre sliter i en kultur der standarden settes av familier med to foreldre og to inntekter, ifølge forsker.