Hvorfor kjempet Simone de Beauvoir mot voldtekt i Frankrike, mens Unni Rustad ble kjendis ved å tenne på pornoblader i Norge?

Et dypdykk i norske aviser fra 1913 viser at kvinner i kriminalsaker var den vanligste kvinnelige gjengangeren i spaltene. Stemmeretten for kvinner gikk stille forbi, og husmoren var fraværende.

Eller er hun alltid et eksempel på en kvinne?

Det var lokale saker og ikke kvinnestemmerett som sto høyest på agendaen da kvinnene i Nord-Norge organiserte seg.

Det var ikke religionen som underordnet kvinnen, det var mannens forvrengte mistolkning. 1800-tallets kvinnesakskvinner nytolket Bibelen med Darwin i hånd. 

Innføringen av stemmerett for kvinner ble forbigått i stillhet av datidens medier, til tross for at vedtaket gjorde Norge til en pioner på verdensbasis.

Den milde, gode og himmelske Jesus dugde ikke som mannlig forbilde da moderniteten og kampen om kvinnefrigjøring slo igjennom på slutten av 1800-tallet.

I løpet av 200 år ble et europeisk ideal om likestilling til en norsk eksportartikkel. Men det var ikke nødvendigvis rettighetskampen som førte frem. Liberalisering av økonomien var vel så viktig, ifølge jubileumsboken Norsk likestillingshistorie 1814–2013.

Rettsforfølgelsen av hekser i Europa var på sitt mest intense i Finnmark. En maktelite med sterk angst for djevelen var avgjørende for at kvinner ble anklaget og henrettet for trolldom i langt større grad enn menn.

De var få, de var modige, de ville bryte med tradisjonelle maskuline idealer. Og de ble straks gjenstand for latter. Jan-Kåre Breivik gir oss den første forskningsbaserte beskrivelsen av den norske mannsbevegelsen.

Camilla Collett er kjent for å ha skrevet én roman, til tross for at tyngden i forfatterskapet hennes ligger i en omfattende produksjon av essayer. Tone Selboe slår et slag for essayisten Camilla Collett i ny bok.

Om en bondejente på 1800-tallet ville vise varme følelser for en gutt, kunne hun gi ham en hjemmestrikket susp som kjærlighetsgave. Suspen er bare en av gjenstandene i en ny utstilling om kvinners levekår og rettigheter.

La mennene koke kaffen. Kast ikke tiden bort på engangssamleier. La han handle og sette varene på plass. Dette var blant rådene i Kvinneaktivistmanifestet fra 1972 – den gangen kvinnene gjorde hjemmet om til en arena.

Dårlig skrevet, trivielt, usannsynlig historie, søppel for umodne ungjenter. Kommentarer til moderne kioskromaner? Nei, disse bokanmeldelsene er rundt 250 år gamle. 

På 1700-tallet hadde kvinner små muligheter til å uttale seg i det offentlige rom. Men som potensielle mødre kunne de kreve legitimitet på ett område: oppdragelse.