«Sundhetslære for unge kvinder» var ei opplysningsbok som endeleg tok jenter på alvor. Øystein Skundberg ved OsloMet har analysert boka skrive av den kristne pedagogen Kristiane Skjerve i 1916. 

Nå kan du høre tre innlegg fra Kilden kjønnsforskning.no sitt jubileumsseminar 21. november. Om kvinne-, kjønns- og mannsforskningens fremvekst i Norge, og om kjønnsforskningens uvenner.

Nyoppdagede fortellinger om mensen fra kvinner på 1900-tallet viser at det fortsatt er noe å lære om det vi helst ikke snakker om.

Tvangsklipping, trakassering og internering av «tyskertøser» som hadde innlatt seg med fienden. Det skulle ta 73 år etter frigjøringen før den norske regjeringen i oktober 2018 ba «tyskerjentene» offisielt om unnskyldning.

Kvinnefrigjøringskampen var en protest både mot et undertrykkende samfunn og mannsdominerte radikale bevegelser, skriver historiker Trine Rogg Korsvik.

Hilde Sandvik fikk nylig pris for sin innsats som underviser. Kjønnsperspektivet er viktig i all historie, mener hun. - Man må alltid stille spørsmålet: Gjaldt dette for kvinner også?

Den gang het det tjenestejenter, i dag er vi mer vant til å høre om au pairer. Men historien om tjenestejenter for 200 år siden er like aktuell i dagens transnasjonale arbeidsmarked.

Tove Stang Dahl var en pionér innenfor det kvinnerettslige feltet i Norge. Arbeidene hennes står seg fremdeles imponerende godt som en grunnstein i norsk kvinnerett, skriver Frøydis Patursson.

Forskning på sjakkbrikker, seil og sagalitteratur viser hvordan norske dronninger i vikingtid og middelalder hadde større innflytelse i sin egen samtid enn man hittil har trodd.

Da Simone de Beauvoirs feministiske klassiker Det annet kjønn ble utgitt i Norge i 1970, var både seksualitet og eksistensialisme tonet ned. – Hun skulle gjøres folkelig, sier Ida Hove Solberg, som har forsket på de norske oversettelsene av Beauvoir.

Historien om jordmoryrket handler om mødre og barns helse, men også om kvinners inntog i utdanning og arbeidsliv. Nå feirer den norske jordmorutdanningen 200 år.

I 1967 fikk norske kvinner endelig bestemme selv når de skulle bli gravide. P-pillen har hatt enorm betydning for kvinners frigjøring, men forskere tror ikke den ville blitt godkjent i dag.