Svenskene, danskene og resten av Europa raste forbi, mens Norge forble det en forsker kalte et kvinnehistorisk uland. Men til slutt fikk de gjentatte forslagene noe gjennomslag. Resultatet er nettsida du sitter og leser i nå.
Medan det offisielle Noreg smykka seg med å stille krigsforbrytarar for retten i rettsoppgjeret, vart dei såkalla tyskertøsene straffa utan lov og dom, sjølv om dei ikkje hadde gjort noko kriminelt.
Da forskar Dunja Blazević spurde kvinnehistorie-nestor Ida Blom om korleis det var å vere kvinnehistorikar på 1970-talet, fekk ho følgjande svar: Vi visste ingen ting om kvinners historie.
På starten av 1800-tallet var det uaktuelt å la kvinner delta i det politiske livet. Faktisk vant husmoridealet fram på 1800-tallet. Bare 100 år senere fikk kvinnene stemmerett. Hvorfor?
I 1939 var den unge geologistudenten Brit Hofseth med på en ekspedisjon til Grønland. To år senere publiserte en av reisekameratene en roman hvor en kvinnelig botaniker benytter anledningen til å i tur og orden forføre mennene på en lignende reise. Fortsatt blandes fiksjon og virkelighet i minnet om Brit Hofseth.
Gjennom seksualundervisningen i skolen har staten forsøkt å kontrollere unges seksualitet. Særlig jenter har blitt gitt et stort ansvar, både for sin egen og for gutters seksualitet, ifølge historiker Kari Nordberg.
Kvinnekroppen duger ikke til skikkelig fotball, skal vi tro debattantene i VG-netts diskusjonsforum. Hvorfor er fotball den eneste sporten hvor kvinners prestasjoner hele tiden sammenliknes med menns?
Ved å la seg kastrere frivillig ønsket de farlige mennene å bli ufarlige, med håp om å slippe ut av psykiatriske institusjoner og bli akseptert av samfunnet.
Feministbladet Sirene gjorde feminismen populærkulturell og har formet den norske offentligheten i langt større utstrekning enn vi i dag anerkjenner. Mediefeministene var like viktige som kvinneorganisasjonene, ifølge Synnøve Skarsbø Lindtner.