Når Mari Teigen og Cathrine Holst gjør opp status for kjønnsmakt i likestillingslandet tjue år etter makt-og demokratiutredningen, finner de at likestillingen er kommet litt lengre på vei. Men at den stadig har vikeplikt.

Kunstneren Ludvig Karsten er tema i Luisa Auberts masteroppgave, hvor hun utforsker malerens forhold til kvinner, kropp og feminine rom. 

To norske museer henter kvinnelige fotografer frem fra arkivene og undersøker kjønnsnormer ved portrettfoto.

I tidlig moderne tid hadde kvinner flere, tyngre og mer varierte arbeidsoppgaver enn mange tror, skriver Astrid Marie Fossan i masterbloggen. 

– Jeg tror Hanna Resvoll-Holmsen ville ha vært rasende og fortvilet over hva som har skjedd med naturen på Svalbard, sier forfatter Anka Ryall.

Sulitjelma-opprøret i 1917 markerte et vendepunkt i norsk arbeiderhistorie. Opprøret ble en fiasko, delvis fordi mennene manglet støtte fra kvinnene, mener historiker. 

Forfatteren skrev om kjærlighet, klasseforskjeller og kvinners kår. Hennes forfatterskap er høyaktuelt også i dag, mener forskere.

Samtidig var livet på fangstskutene både kjedelig og ekstremt farlig, ifølge forsker.

For Arendt handlet politikk om å behandle alle spørsmål ved hjelp av overbevisende ord, ikke med tvang eller makt. 

Gamle sangtekster nyanserer forestillingen om at kvinner i middelalderen var dårlige til å lese og skrive, mener forsker. 

En fersk doktorgradsavhandling trekker frem nye perspektiver om den kjente maleren. Spesielt påvirkningen fra moren, kona og husfliden gir ny innsikt i kunstnerskapet.

Piskestraff for voldtekt – eller samtykkeskjema på nattbordet? I 23. episode av Kjønnsavdelingen utforsker programlederne hvordan voldtekt kan forebygges med lov og straff. 

Digital teknologi og samspill med publikum skal bidra til mer mangfold og synliggjøre kvinner i Teknisk museums utstillinger. 

Dykkere i Nordsjøen satt liv og helse på spill liv for eventyr, penger og kameratskap. – Når du ser historisk på det, så lyste jo alle varsellampene, sier historiker.

Når ofre for statlige overgrep oppnår anerkjennelse, vil hele folkets identitet bli endret, mener Eirik Vatnøy. Han har analysert retorikken til en irsk rettighetskampanje for kvinner som levde i fangenskap på katolske vaskerier.